Solen har funnet oss verdig et besøk! Blå himmel så langt øyet ser...Det kjennes lenge siden sist!
På slike fine dager er livet litt lettere å leve, føles det, så fullt av håp for fremtiden!
Det trenges nå før høsten setter sine bein rundt dørene, og en kvier seg til å sette nesetippen utenfor..
Måtte fange dette øyeblikket der alt kjentes så lyst og lett: Se gjennom rot og annet; terassen er under arbeid. Vi skal ta i bruk rommet under og må da ha tett tak over...; blir joselig å sitte helt nede i sjøkanten og nyte sommeren, som da blir lengre i begge ender! Når solen er gått ned og det blir litt kjølig..ahhhh!
Blå himmel og blå sjø, en hund som koser seg på terassen sammen med deg; kan det bli bedre?
Rosenes siste rop: kom og se meg! før de går til hvile en lang vinter...
Sånne dager er det godt å være til...